Cissi Klein (1929-1943)
Foreldrene til Cissi var opprinnelig fra Baltikum, men var kommet til Norge rundt 1905. Familien bodde ei stund i Nord-Norge, men etablerte seg etter hvert med egen forretning i Trondheim. Her bodde Cissi sammen med foreldrene og den tre år eldre broren Abraham i en leilighet ved Leütenhaven.
Det uvanligste ved Cissi Klein, var at hun var jøde. Ellers var hun ei helt vanlig skolejente i Trondheim. Men det var dette som kom til å bestemme skjebnen til henne og familien.
Etter at Norge ble okkupert i 1940, ble livet gradvis vanskeligere. Jødene var særlig utsatt, på grunn av nazismens rasistiske ideologi.
Under unntakstilstanden i Midt-Norge høsten 1942 ble situasjonen dramatisk. Jødisk eiendom ble konfiskert, jødiske menn over 16 år ble arrestert, mens kvinner og yngre ble satt under bevoktning. Cissi ble hentet ut av klassen sin på Kalvskinnet skole av politiet. Den 27. november ble rundt 70 jøder fra Trondheim transportert sørover med tog. Cissi var yngst i følget, der også faren Wulf og broren Abraham var med.
Etter noen uker i fangeleiren Bredtveit, ble 158 norske jøder sendt med fangeskipet Gotenland til Stettin i Polen. Menn og kvinner ble hele tida holdt adskilt, og det er tvilsomt om Cissi fikk være sammen med faren og broren de siste månedene av livet sitt. Fra Stettin gikk transporten med jernbane til Berlin, der jøder fra hele Europa ble samlet opp i synagogen. Dette hendte de siste dagene i februar 1943. Fra Berlin gikk siste ferd i godsvogner direkte til utryddelsesleiren Auschwitz. Her ender sporene fra de aller fleste fra Trondheim som var i denne transporten. Antakelig ble både Cissi, faren og broren drept i gasskamrene umiddelbart etter ankomst den 3. mars 1943.
Av omtrent 750 norske jøder som ble sendt til konsentrasjonsleire i tyskkontrollerte områder, var det 25 som overlevde. Bare en håndfull av de 72 fra Trondheim kom tilbake.
Likefullt ville nok Cissi Klein ha vært glemt i dag, hvis det ikke hadde blitt tatt initiativ til å reise et minnesmerke over de jødiske krigsofrene fra Trondheim. Cissi ble valgt som symbol over de ufattelige ugjerningene. I 1995 fikk ei gate ved Museumsplass Cissi Klein sitt navn, og det kom opp et minneskilt på veggen til huset der hun bodde. I 1997 ble det avduket et minnesmerke i parken like ved, som forestiller barnets totale vergesløshet i krig. Elever fra Kalvskinnet skole minnes sin tidligere elev ved å legge ned blomster her rundt den 6. oktober hvert år, som var den dagen da politiet kom og hentet henne på skolen.
Foreldrene til Cissi var opprinnelig fra Baltikum, men var kommet til Norge rundt 1905. Familien bodde ei stund i Nord-Norge, men etablerte seg etter hvert med egen forretning i Trondheim. Her bodde Cissi sammen med foreldrene og den tre år eldre broren Abraham i en leilighet ved Leütenhaven.
Det uvanligste ved Cissi Klein, var at hun var jøde. Ellers var hun ei helt vanlig skolejente i Trondheim. Men det var dette som kom til å bestemme skjebnen til henne og familien.
Etter at Norge ble okkupert i 1940, ble livet gradvis vanskeligere. Jødene var særlig utsatt, på grunn av nazismens rasistiske ideologi.
Under unntakstilstanden i Midt-Norge høsten 1942 ble situasjonen dramatisk. Jødisk eiendom ble konfiskert, jødiske menn over 16 år ble arrestert, mens kvinner og yngre ble satt under bevoktning. Cissi ble hentet ut av klassen sin på Kalvskinnet skole av politiet. Den 27. november ble rundt 70 jøder fra Trondheim transportert sørover med tog. Cissi var yngst i følget, der også faren Wulf og broren Abraham var med.
Etter noen uker i fangeleiren Bredtveit, ble 158 norske jøder sendt med fangeskipet Gotenland til Stettin i Polen. Menn og kvinner ble hele tida holdt adskilt, og det er tvilsomt om Cissi fikk være sammen med faren og broren de siste månedene av livet sitt. Fra Stettin gikk transporten med jernbane til Berlin, der jøder fra hele Europa ble samlet opp i synagogen. Dette hendte de siste dagene i februar 1943. Fra Berlin gikk siste ferd i godsvogner direkte til utryddelsesleiren Auschwitz. Her ender sporene fra de aller fleste fra Trondheim som var i denne transporten. Antakelig ble både Cissi, faren og broren drept i gasskamrene umiddelbart etter ankomst den 3. mars 1943.
Av omtrent 750 norske jøder som ble sendt til konsentrasjonsleire i tyskkontrollerte områder, var det 25 som overlevde. Bare en håndfull av de 72 fra Trondheim kom tilbake.
Likefullt ville nok Cissi Klein ha vært glemt i dag, hvis det ikke hadde blitt tatt initiativ til å reise et minnesmerke over de jødiske krigsofrene fra Trondheim. Cissi ble valgt som symbol over de ufattelige ugjerningene. I 1995 fikk ei gate ved Museumsplass Cissi Klein sitt navn, og det kom opp et minneskilt på veggen til huset der hun bodde. I 1997 ble det avduket et minnesmerke i parken like ved, som forestiller barnets totale vergesløshet i krig. Elever fra Kalvskinnet skole minnes sin tidligere elev ved å legge ned blomster her rundt den 6. oktober hvert år, som var den dagen da politiet kom og hentet henne på skolen.
Kilde: Trondheim.kommune.no
DMT (Det Mossaiske Trossamfunn)-Trondheim var den av samtlige jødiske samfunn i Norden som ble hardest rammet av nazistenes jødeforfølgelser, målt i andel drepte medlemmer.
Da krigen kom, hadde menigheten 300 medlemmer, og over halvparten av dem ble drept i konsentrasjonsleirene. Synagogen ble tatt i bruk av den tyske krigsmakt, og var sterkt ramponert da freden kom.
Først i 1947 var synagogen blitt såpass restaurert at det var mulig å ta den i bruk som synagoge igjen. Ledelsen i Trondheim metodistkirke tok under hele krigen vare på alle viktige bøker og dokumenter som tilhørte byens jødiske forsamling. Slik ble blant annet torah-rullene bevart. Metodistkirken stilte også et værelse til rådighet for byens jøder etter at synagogen ble okkupert av tyskerne, slik at byens jøder i hemmelighet kunne samles til gudstjenester.
Da krigen kom, hadde menigheten 300 medlemmer, og over halvparten av dem ble drept i konsentrasjonsleirene. Synagogen ble tatt i bruk av den tyske krigsmakt, og var sterkt ramponert da freden kom.
Først i 1947 var synagogen blitt såpass restaurert at det var mulig å ta den i bruk som synagoge igjen. Ledelsen i Trondheim metodistkirke tok under hele krigen vare på alle viktige bøker og dokumenter som tilhørte byens jødiske forsamling. Slik ble blant annet torah-rullene bevart. Metodistkirken stilte også et værelse til rådighet for byens jøder etter at synagogen ble okkupert av tyskerne, slik at byens jøder i hemmelighet kunne samles til gudstjenester.
Det Mosaiske Trossamfunn har reist dette minnesmerket over jøder i Trondheim som døde under 2. verdenskrig.
"Mea maxima culpa" - Vår skyld er stor.
Vi trakk ikke i avtrekkeren på geværene, vi slapp ikke gassen inn i gasskamrene, vi fyrte ikke opp kremasjonsovnene.
Vi gjorde noe som var verre - vi lukket øyne og munn og lot det skje.
Vi har ikke deltatt som selvmordsbombere i Israel, vi har ikke sendt raketter mot Israel, vi har ikke krevd at staten Israel må utslettes.
Vi lukket øyne og munn og lot antisemittismen vokse fram, vi lot vårt land bli fødested for Oslo avtalen.
Vi vil ikke lukke øynene og munnen lenger. Vi løfter vårt hode, åpner vår munn og sier:
"Tilgi oss JHWH, tilgi oss Israel, tilgi oss alle jøder."
Vi trakk ikke i avtrekkeren på geværene, vi slapp ikke gassen inn i gasskamrene, vi fyrte ikke opp kremasjonsovnene.
Vi gjorde noe som var verre - vi lukket øyne og munn og lot det skje.
Vi har ikke deltatt som selvmordsbombere i Israel, vi har ikke sendt raketter mot Israel, vi har ikke krevd at staten Israel må utslettes.
Vi lukket øyne og munn og lot antisemittismen vokse fram, vi lot vårt land bli fødested for Oslo avtalen.
Vi vil ikke lukke øynene og munnen lenger. Vi løfter vårt hode, åpner vår munn og sier:
"Tilgi oss JHWH, tilgi oss Israel, tilgi oss alle jøder."
Webpastor B.
2011 Copyright 3:16TV
( I samme kvartalet som Baptiskirka, Frelsesarmeen og Misjonskirka)
