Fra nytestamentlig tid av finnes det ikke noe slikt som et "Guds hus". Med livet som innsats minnet Stefanus utvetydig om at Gud ikke bor i templer gjort med menneskehender.
Kirken er Guds folk. Menigheten var og er derfor hjemme der folk er hjemme, i vanlige hus. Der deler Guds folk sine liv i Den Hellige Ånds kraft, de spiser sammen, de nøler ikke med å stille opp for hverandre og dele materielle og åndelige velsignelser, de lærer hverandre i reelle livssituasjoner hvordan de skal adlyde Guds ord; i dialogstil, ikke professorstil; de ber og profeterer for hverandre, døper, de vinner tilbake en ny korporativ (felles) identitet ved å erfare kjærlighet, aksept og tilgivelse.
Husmenigheten er så liten at hver enkelt medlem blir synlig og viktig for helheten. Den gir rom for at hvert enkelt medlem får utvikle seg på sine egne premisser. Samtidig er den så sterk at den har omsorg for hvert enkelt medlems åndelige og timelige behov
Vi brenner for å bringe mennesker til Jesus, derfor er evangelisering en sentral del av vår virksomhet.
Agape har som mål å bygge opp minst en husmenighet i hver bydel i Trondheim. Pr. i dag har vi en på Flatåsen og en på Ugla. Du er velkommen uansett hvor i byen du bor.
Apg 2,42-47 Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære* og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.<* undervisning.>
43 Da kom det frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
44 Alle som trodde, var sammen* og hadde alle ting felles.<* fast uttrykk for menighetssamling: gresk: epi to avto.>
45 De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte dem ut til alle, ettersom enhver hadde behov.
46 De holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet.
47 Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten.
